Hvorfor det lønner seg å levere inn brukte batterier

De fleste norske hjem har dem liggende: en håndfull brukte batterier i en kjøkkenskuff, et par i sekken, kanskje noen i garasjen. De er små, de virker harmløse, og de blir liggende altfor lenge. Men hvert eneste brukte batteri som ikke når gjenvinningen, er både en tapt ressurs og en potensiell brannfare. Den gode nyheten er at å levere inn brukte batterier ikke koster deg noe – verken penger eller særlig tid – og at gevinsten er overraskende stor.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som faktisk skjer når du leverer batteriene dine til gjenvinning, hvorfor restavfallet er det verste stedet de kan havne, og hvordan litt orden hjemme gjør hele forskjellen. Vi bygger på råd fra norske myndigheter og returselskaper, og deler praktiske grep du kan ta i bruk allerede i dag.

Batterier er ikke søppel – de er ressurser

Et batteri er ikke dødt materiale når strømmen tar slutt. Det inneholder verdifulle metaller som sink, jern, nikkel, kobolt og litium – råstoffer som ellers må graves ut av gruver med stort klimaavtrykk og naturinngrep. Når du leverer inn brukte batterier, går disse materialene tilbake i kretsløpet i stedet for å gå tapt.

Returselskapene i Norge er blant verdens fremste på området. For vanlige alkaliske AA- og AAA-batterier ligger materialgjenvinningen på opptil 75 prosent, og for blybatterier er innsamlingen i praksis tilnærmet hundre prosent. Selv plastkassene batteriene fraktes i, blir til nye kasser. Det er sirkulærøkonomi i praksis – men det forutsetter at batteriene faktisk kommer fram til mottaket.

Den viktigste grunnen: brannsikkerhet

Det er lett å tro at et «tomt» batteri er ufarlig. Det stemmer ikke. Det er nesten alltid litt restenergi igjen i brukte batterier, og kommer polene i kontakt med metall – en nøkkel, en binders, et annet batteri – kan det oppstå en gnist. Litt som et tennstål. Én gnist er nok til å starte en brann.

Konsekvensene er godt dokumentert. Ifølge tall fra avfallsbransjen skyldes hele 85 prosent av brannene med kjent årsak på gjenvinningsanlegg nettopp batterier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarer mot å kaste batterier i restavfallet, fordi det årlig påfører samfunnet store kostnader gjennom branner i avfallsbeholdere, i renovasjonsbiler og på sorteringsanlegg. Det er en risiko som starter hjemme hos den enkelte.

Selv brukte batterier inneholder restenergi. Et fast, trygt sted for de tomme cellene er ikke bare ryddig – det er forebyggende brannvern.

Slik oppbevarer du brukte batterier trygt

Rådene fra brannvesen og returselskaper er enkle og samstemte:

• Teip polene på batteriene – gjerne med vanlig, gjennomsiktig tape. Dette gjelder spesielt 9V-batterier, litiumbatterier og knappcellebatterier, der pluss og minus ligger tett.
• Ha tape lett tilgjengelig akkurat der du oppbevarer batteriene, slik at det blir gjort med en gang.
• Samle dem på ett trygt sted med lokk, atskilt fra metallgjenstander.
• Lever jevnlig – ikke la store mengder hope seg opp hjemme.

Et eget, fast rom for de brukte cellene gjør hele denne rutinen enklere. Det er nettopp tanken bak det dedikerte rommet for brukte batterier i aBoks: når de tomme batteriene har en naturlig plass ved siden av de nye, blir innlevering en vane i stedet for noe du stadig utsetter.

Norge er gode – men ikke gode nok

Her er en sannhet med to sider. Norge er verdensledende på teknologi for gjenvinning av litium-ion-batterier fra blant annet elbiler, og innsamlingen av blybatterier er svært høy. Samtidig har vi historisk ligget lavt på innsamling av små husholdningsbatterier sammenlignet med de beste landene i Europa, der over 70 prosent samles inn.

Forskjellen handler sjelden om vilje. Folk vil gjerne gjøre det riktige – men de små batteriene blir liggende fordi det mangler et system hjemme. Når det ikke finnes et opplagt sted for de brukte, ender de i en skuff, og fra skuffen er veien kort til restavfallet ved neste storrydding. Løsningen er derfor like mye praktisk som moralsk: gjør det enkelt å gjøre det riktig.

Hvor leverer du brukte batterier?

Det fine er at innlevering er gratis og tilgjengelig nesten overalt. Det finnes over 20 000 innleveringssteder i Norge. Du trenger ikke kjøre langt eller betale noe.

Husk å ta batterier ut av gamle leker, gratulasjonskort med lyd og annet elektronikk før du kasserer det – og lever batteriet for seg. Usikker på hva som gjelder i din kommune? Sortere.no gir deg en oversikt basert på hvor du bor.

Slik kommer du i gang – fire enkle steg

1. 1Gi de brukte batteriene et fast sted. En egen beholder med lokk, atskilt fra de nye, er alt som skal til.
2. 2Teip polene med en gang batteriet er tomt, mens du fortsatt husker det.
3. 3Sett deg en enkel rutine – for eksempel å ta med batteriboksen på neste handletur når den er full.
4. 4Lever inn jevnlig på butikken eller miljøstasjonen. Ferdig.

Vanlige misforståelser

«Tomme batterier er helt utladet og dermed ufarlige»

Feil. Det er nesten alltid restenergi igjen, og det er nettopp denne energien som kan gi gnist og brann ved kortslutning. Teip polene uansett hvor «dødt» batteriet føles.

«Det er bare oppladbare batterier som må gjenvinnes»

Alle batterier, uansett type, er definert som farlig avfall i Norge og skal leveres til gjenvinning. Ingen batterier hører hjemme i restavfallet – heller ikke vanlige alkaliske AA og AAA.

«Ett lite batteri i søpla gjør ingen forskjell»

Et enkelt feilsortert litiumbatteri i et gratulasjonskort har gjentatte ganger startet branner på norske avfallsmottak. Summen av mange små feil blir stor – men det samme blir summen av mange små, riktige valg.

Hva skjer egentlig med batteriet etter innlevering?

Etter at du har levert inn, hentes batteriene av et godkjent returselskap og fraktes til sortering. Der deles de inn etter kjemisk sammensetning, fordi hver type krever sin egen behandling. I grove trekk blir batteriene utladet, nøytralisert, kvernet opp og separert til ulike bestanddeler, før metallene trekkes ut til ny produksjon. Nikkel går til stålindustrien, bly blir til nye blybatterier, og fra litium-ion-batterier hentes verdifull nikkel og kobolt ut igjen.

Resultatet er at vi sparer naturen for ny gruvedrift, kutter klimagassutslipp og holder giftstoffer ute av jord og vann. For litium-ion-batterier fra elbiler kan norske anlegg gjenvinne over 90 prosent av materialene – og produsere nye batterier med langt lavere karbonavtrykk enn om råstoffene kom fra jomfruelige kilder. Det lille batteriet du leverer på butikken, er en del av akkurat dette kretsløpet.

Ofte stilte spørsmål